“Øk 8 masker jevnt over neste pinne.” Oppskriften går videre. Du sitter igjen og ser på pinnen mens hoderegningen starter.

Enten pinnen skal få flere masker eller færre, er grunnregningen den samme. Del nåværende maskeantall på antallet endringer du skal gjøre. Svaret er intervallet mellom formingspunktene. Det er formelen. Resten handler om økningstype, fellingstype, rester som ikke går opp, kanter og hvordan plasseringen faktisk ser ut i strikketøyet.

Formelen i én linje

Nåværende maskeantall / antall endringer = intervallet mellom hver endring.

Ved økninger forteller intervallet hvor mange masker som ligger i hver seksjon, med én ny maske i slutten av seksjonen. Ved fellinger er intervallet hele rapporten, og de siste to maskene i rapporten strikkes sammen.

Samme matematikk. To litt ulike måter å skrive pinnen på.

Eksempel: en ren økning

Du har 80 masker på pinnen. Oppskriften ber om 8 økninger.

80 / 8 = 10.

Pinnen kan skrives “strikk 10, M1” gjentatt 8 ganger. Det bruker alle 80 maskene, legger til 8 nye masker og ender med 88 masker. Regnestykket stemmer, økningene kommer med jevnt mellomrom, og stoffet blir jevnt bredere.

Det finnes ett lite kantproblem: siste M1 havner helt på slutten av pinnen, uten vanlige masker etterpå. Noen oppskrifter er laget slik. I andre tilfeller vil du ha litt avstand til begge kanter. Da kan du dele ett intervall mellom starten og slutten av pinnen: “strikk 5, M1, (strikk 10, M1) 7 ganger, strikk 5.” Samme 80 masker brukes, samme 8 økninger gjøres, og du får 88 masker ut. Økningene ligger unna kanten, noe som gjør sømmer og senere oppplukking ryddigere.

Eksempel: en rest du må håndtere

Virkelige oppskrifter deler seg sjelden pent.

Ta 75 masker og 8 økninger.

75 / 8 = 9 med rest 3.

Det betyr fem seksjoner med 9 masker og tre seksjoner med 10 masker. Hver seksjon får én M1 i slutten. Fem “strikk 9, M1” og tre “strikk 10, M1” bruker 75 masker og gir 8 økninger, så pinnen ender på 83 masker.

Hvor legger du de lengre seksjonene? Spre dem. Ikke legg alle tre 10-maskersseksjonene først og resten etterpå. Øyet leser det som ujevnt selv om summen teknisk stemmer.

En brukbar fordeling er 9, 9, 10, 9, 9, 10, 9, 10. De lengre seksjonene faller omtrent hver tredje gang, og fordelingen ser planlagt ut i stedet for skjev.

Du trenger ikke være millimeterpresis. En maske feil i plasseringen synes sjelden i ferdig stoff. Målet er en fordeling som ser jevn ut, ikke matematisk perfeksjon.

Fellingssiden av samme formel

Fellinger trenger én ekstra tanke, fordi 2 r sammen bruker to masker og lager én. Intervallet er hele rapporten, ikke bare antallet vanlige masker før fellingen.

Ta 90 masker og 10 fellinger.

90 / 10 = 9.

Hver rapport dekker 9 masker: de første 7 strikkes vanlig, de siste 2 strikkes sammen. Pinnen blir altså “strikk 7, 2 r sammen” gjentatt 10 ganger. Det bruker alle 90 maskene og fjerner 10, så du ender med 80 masker. Ingen rester, og ingen kantbuffer med mindre du vil ha en.

Rester fungerer på samme måte som ved økninger. 95 masker og 10 fellinger gir 9 med rest 5. Fem rapporter blir 9 masker, og fem blir 10 masker. Spre de lengre rapportene utover pinnen i stedet for å samle dem.

Hvorfor oppskrifter ber om jevn fordeling

Økninger samlet på ett sted får ett område til å blusse ut mens resten av stoffet holder samme bredde. Da får plagget en synlig kile i stedet for en myk overgang. Fellinger samlet på ett sted trekker stoffet inn på feil plass, noen ganger så tydelig at hele delen ser skjev ut.

Det vanligste stedet du ser “øk jevnt”, er rett etter vrangbord. Vrangborden trekker inn ved samme maskeantall som bolen trenger for å ligge flatt. Én overgangspinne kan utvide stoffet uten at du må legge opp på nytt. Jevn fordeling får overgangen til å forsvinne inn i stoffet i stedet for å se ut som et hakk. Hvis du først må finne startmaskene, dekker oppleggsguiden det steget.

Toppfelling på luer er det andre kjente eksemplet. Fellinger som gjentas jevnt over flere omganger, lager en ryddig spiral eller stjerne mot toppen. Rotete plassering gir en skjev luekrone som er vanskelig å fikse uten å rekke opp.

Du ser også “øk jevnt” i raglanbærestykker, ermekupler og overganger der designeren må endre maskeantallet uten at selve endringen tar all oppmerksomheten.

Hvilken økning du skal bruke

Hvis oppskriften angir en metode, bruk den. Designere velger økninger av grunner som ikke alltid er åpenbare mens du strikker, og bytte av metode kan endre uttrykket.

Hvis oppskriften bare sier “øk”, velger du etter stoffet.

M1L og M1R er vanlige diskrete økninger i glattstrikk. De løfter tråden mellom to masker og vrir den slik at det ikke blir hull. M1L heller mot venstre, M1R mot høyre. Når økningene er spredt jevnt over en pinne, betyr hellingen mindre. Ved synlige formingslinjer, som raglan eller v-hals, bør hellingen følge oppskriften slik at sidene speiler hverandre.

KFB øker i en eksisterende maske. Den etterlater en liten horisontal strek som kan ligne en vrangkul. Den fungerer fint i rillestrikk eller strukturmønstre der streken forsvinner. I glattstrikk synes den mer, og en hel rekke KFB-økninger kan legge igjen en svak linje.

Kast lager et bevisst hull. Det hører hjemme i hullmønster, dekorative hull og pinner der økningen pares med en felling et annet sted for å holde maskeantallet likt. Det er sjelden det en oppskrift mener med “øk jevnt”, med mindre den sier det tydelig.

Løftede økninger henter en ny maske fra pinnen under. De kan være svært diskrete i glattstrikk, men flere løftede økninger tett på hverandre kan trekke i stoffet.

Hvilken felling du skal bruke

2 r sammen heller mot høyre. Det er standardvalget for mange “fell 1”-instruksjoner når hellingen ikke betyr noe.

Ssk heller mot venstre. Det er den naturlige partneren til 2 r sammen når fellingene skal speile hverandre, for eksempel i raglan eller i starten og slutten av en pinne. Noen bruker skp, altså ta en maske løs av, strikk én, og trekk den løse masken over. Resultatet er visuelt ganske likt.

3 r sammen fjerner to masker i én handling og heller tydelig mot høyre. Den brukes når oppskriften vil felle brattere eller i enkelte hullmønsterdiagrammer.

Sentral dobbelfelling, ofte skrevet CDD, S2KP2 eller sl2-k1-p2sso i engelske oppskrifter, fjerner to masker og lar midtmasken ligge rett opp. Den er vanlig i hullmønster, chevronmønstre og luekroner der designen vil ha en tydelig loddrett linje.

For en vanlig “fell jevnt over pinnen” på en rettsidepinne er 2 r sammen ofte et rimelig valg hvis oppskriften ikke sier noe annet. Når fellingene er spredt, betyr jevn plassering vanligvis mer enn hellingen.

Kantmasker og sømrom

Formelen bestemmer ikke kantbehandlingen for deg.

For deler som skal sys sammen, hold første og siste formingspunkt minst et par masker inn fra kanten. En felling i selve kantmasken gjør sømmen vanskeligere og synes lettere. En økning helt i kanten forstyrrer også jarekanten og kan gjøre det vanskeligere å plukke opp masker senere.

Trikset med å dele første intervall på midten løser ofte dette. I stedet for å starte direkte med “strikk 10, M1” kan pinnen begynne “strikk 5, M1, strikk 10, M1…” Da får kanten en liten buffer.

Hvis oppskriften gir eksakt plassering, som 2 r, *M1, 9 r; gjenta fra * til de siste 2 m, 2 r, har designeren allerede løst kanten. Følg den som skrevet.

Når formingspunktet havner på en vrang maske

Dette skjer i overganger fra vrangbord og i heldekkende strukturmønstre.

Hvis formingspunktet havner på en rett maske i mønsteret, kan du ofte gjøre økningen eller fellingen som vanlig. Hvis det havner på en vrang maske, blir resultatet som regel renest med vrangsidevarianten: M1 vridd vrang, pfb i stedet for KFB eller 2 vr sammen i stedet for 2 r sammen.

Noen oppskrifter flytter plasseringen en maske eller to slik at alle formingspunktene havner på rette masker. Det er ikke en feil. Stoffet bryr seg mer om hvordan mønsteret leses enn om nøyaktig hvor regnestykket ville satt økningen.

Når du strikker rundt

Samme formel, men uten kanter. Omkretsen i masker deles på antall endringer, og formingen gjentas hele veien rundt.

Det du må passe på, er omgangsmarkøren. Hvis en felling havner akkurat over markøren, blir den vanskeligere å strikke og lese på neste omgang. Flytt formingspunktet en maske eller to hvis oppskriften tillater det, eller bruk en ekstra markør for akkurat den fellingen.

For luekroner er fellingsomgangene ofte skrevet ut i oppskriften, for eksempel “strikk 8, 2 r sammen omgangen rundt, strikk én omgang vanlig, strikk 7, 2 r sammen”. Formelen trengs først og fremst når oppskriften bare sier “fell 8 masker jevnt”.

Symmetrisk og parvis forming

Jevn fordeling over en pinne er én ting. Parvis forming er noe annet.

Når en oppskrift sier “øk 1 maske i hver side hver 6. pinne”, handler det om ermeforming eller en annen synlig formingslinje. Økningene ligger på faste steder nær kantene, og formelen over gjelder ikke. Det samme gjelder “fell 1 maske i hver side på neste pinne og deretter hver 4. pinne” ved ermehull.

“Øk jevnt” og “fell jevnt” betyr at endringene spres over pinnen med jevne mellomrom. Hvis oppskriften beskriver høyre og venstre side, følger du den instruksjonen i stedet.

Noen vanlige intervaller det er verdt å kjenne igjen

Noen tall dukker opp ofte nok til at du begynner å kjenne dem igjen.

  • 80 masker, øk 8 -> “strikk 10, M1” 8 ganger -> 88 masker
  • 60 masker, øk 6 -> “strikk 10, M1” 6 ganger -> 66 masker
  • 72 masker, øk 8 -> “strikk 9, M1” 8 ganger -> 80 masker
  • 90 masker, fell 10 -> “strikk 7, 2 r sammen” 10 ganger -> 80 masker
  • 100 masker, fell 10 -> “strikk 8, 2 r sammen” 10 ganger -> 90 masker
  • 84 masker, fell 14 -> “strikk 4, 2 r sammen” 14 ganger -> 70 masker

Når tallene ikke samarbeider så pent, fordeles resten som lengre seksjoner slik eksemplet over viser.

Når matematikken blir irriterende

80 masker, øk 8. Ferdig.

127 masker, øk 11, samtidig som pinnen må balanseres rundt en 6-maskers rapport. Det er en type pinne der hoderegning over levende masker tar lenger tid enn selve økningene, og det er også der feilene kommer. Da er det bedre å skrive hele rytmen ned først eller bruke en egen øke- og fellingskalkulator før du begynner å strikke.

For enklere pinner er håndregningen rask og pålitelig. Å vite når du skal ta fram et verktøy, og når det ikke trengs, er en del av effektiv strikking.

Ting som dukker opp

Hvis en oppskrift sier “øk jevnt” uten å si hvor mange, se etter neste målmaskeantall. Trekk det du har fra målet. Det er uvanlig, men det skjer i eldre oppskrifter og egne konstruksjoner.

Hvis plasseringen blir én maske feil et par steder, ikke rekk opp. I de fleste prosjekter vil det ikke synes. Målet er en fordeling som ser jevn ut.

Å øke eller felle på en vrangpinne fungerer på samme måte. Bruk vrangsidevarianten av metoden du bruker. Plasseringsregningen endres ikke.

For selve oppleggstallet dekker guiden om hvor mange masker du skal legge opp den beregningen. Hvis strikkefastheten bak hele regnestykket trenger en oppfriskning, finnes guiden til å måle strikkefasthet.

FAQ

Kan jeg bare øyemåle plasseringen i stedet for å regne? For små justeringer på brede stykker, som et teppe eller skjerf, fungerer det ofte. For plagg og alt der målene betyr noe, bør du regne. Fem minutter med matematikk er mindre arbeid enn å rekke opp en ermekuppel.

Hva gjør jeg hvis oppskriften ikke sier hvilken økning jeg skal bruke? M1L eller M1R er en trygg standard i glattstrikk. KFB fungerer i rillestrikk eller struktur der den lille buen forsvinner. Økningstypen betyr mer når formingen er synlig enn når den er spredt jevnt over en pinne.

Hvorfor får jeg noen ganger én økning for lite eller for mye? Som regel er en rest glemt, eller så er det blitt en feil i om første seksjon skal ha fullt eller halvt intervall. Gå gjennom pinnen i hodet før du strikker og tell antallet formingspunkter.

Endres formelen hvis jeg feller to masker om gangen med 3 r sammen? Antallet fellingspunkter er det samme, men hvert punkt fjerner to masker. 90 masker med fem 3 r sammen ender altså på 80 masker, ikke 85. Regn etter antallet masker som forsvinner, ikke bare antallet fellingsbevegelser.

Kan jeg øke eller felle på samme pinne som en rapport? Noen ganger. Hvis pinnen er en glatt overgangspinne, er det enkelt. Hvis pinnen er midt i en rapport, må formingen respektere rapporten, og plasseringen blir mer følsom. Mange oppskrifter legger derfor forming på overgangspinner.

Oppskriften sier “øk jevnt” og maskeantallet går ikke opp. Gjør jeg feil? Nei. Det er normalt. Resten fordeles ved at noen seksjoner blir én maske lengre enn de andre. Spre de lengre seksjonene utover pinnen i stedet for å samle dem.