Før første pinne, før du velger oppleggsteknikk, før alt annet. Du trenger et tall. Og det tallet kommer fra strikkefasthet, ikke fra garnetiketten, ikke fra det som fungerte på forrige prosjekt, og definitivt ikke fra et håpefullt gjett.
For å beregne oppleggstallet ganger du strikkefastheten din med ønsket bredde, og justerer deretter for rapporter og kantmasker. Matematikken er egentlig enkel. Å ha riktige tall inn er det som betyr noe, og det samme gjør oppleggsmåten som skal møte resten av arbeidet.
Grunnberegningen
Masker per centimeter fra prøvelappen, ganger bredden du vil ha. Det er grunn-oppleggstallet ditt.
Hvis strikkefastheten er 2 masker per cm og du vil ha noe som er 25 cm bredt, legger du opp 50 masker.
Hvis strikkefastheten er målt over 10 cm, del først. 20 masker over 10 cm gir 2 masker per cm.
KnitTools Oppleggskalkulator håndterer grunnregningen og avrunding til partall, men det hjelper fortsatt å vite hva et rimelig svar ser ut som. Hvis et 50 cm bredt teppepanel i worsted-garn visstnok bare trenger noen få titalls masker, er noe feil.
Mål strikkefastheten riktig
Oppleggstallet er bare så godt som prøvelappen bak det. To feil skaper problemer igjen og igjen:
Å måle ved kanten av prøvelappen. Kantmasker er ikke pålitelige. Mål i midten, borte fra opplegg, avfelling og sidekanter.
Å måle før vask og blokking. Prøvelappen rett av pinnene er ikke det ferdige stoffet. Hvis garnet endrer seg etter vask, endrer oppleggsmatematikken seg også.
Ingen prøvelapp ennå? Måling av strikkefasthet dekker hele prosessen.
Et regneeksempel
Du vil strikke et enkelt glattstrikket skjerf, 20 cm bredt, og strikkefastheten din er 18 masker per 10 cm.
18 ÷ 10 = 1,8 masker per cm.
20 × 1,8 = 36 masker.
Det er grunnantallet. Hvis kanten skal strikkes i 2x2-vrangbord, altså et multiplum av 4, fungerer 36 allerede. Hvis kanten i stedet har en hullmønsterrapport på 6 masker, fungerer 36 fortsatt. Hvis rapporten er 8 masker, blir de nærmeste valgene 32 masker, litt smalere, eller 40 masker, litt bredere.
Hvis kantmasker skal legges til, teller du dem separat og legger dem oppå totalen. Én kantmaske i hver side for en strikket jarekant betyr 38 masker i stedet for 36.
Regningen tar omtrent et halvt minutt. Å gjøre den før opplegget er raskere enn å oppdage etter seks pinner at skjerfet ble 15 cm bredt.
Justering for rapporter
Her blir det interessant. Den enkle multiplikasjonen over? Det er førsteutkastet, ikke det endelige tallet.
De fleste maskemønstre gjentas over et fast antall masker, og oppleggstallet må passe til den rapporten. Du kan ikke bare lande på hvilket som helst tall og håpe at mønsteret går opp.
Si at grunnberegningen gir 97 masker, men maskemønsteret gjentas over 6. De nærmeste brukbare tallene er 96 og 102. Da må du velge om litt smalere eller litt bredere gir mest mening for prosjektet. Som regel er svaret ganske tydelig når du tenker på det et øyeblikk.
Dette er delen mange overser: noen mønstre trenger også kantmasker eller balansemasker utenfor rapporten. Hvis instruksjonen sier noe som k2, *p2, k2; rep from *, er de ekstra maskene en del av oppsettet. Ikke pynt. Hopper du over dem, balanserer ikke mønsteret over pinnen.
Når du jobber med en rapport på for eksempel 8 masker pluss 2 balansemasker, er målet ikke bare “et multiplum av 8”. Det er “et multiplum av 8, pluss 2”. Vanlige formater og hva de gir:
- “Multiplum av 4” -> 32, 36, 40, 44, 48
- “Multiplum av 6 + 1” -> 31, 37, 43, 49, 55
- “Multiplum av 8 + 2” -> 34, 42, 50, 58, 66
- “Multiplum av 12 + 3” -> 27, 39, 51, 63, 75
Verdt å merke seg: jo bredere arbeidet er, desto mindre betyr en liten justering. Å legge til eller ta bort 4 masker på et teppepanel endrer knapt noe. På en sokk? Annen sak.
Kantmasker og jarekant
Strikker du flate deler som skal sys sammen, betyr kantbehandlingen noe.
Mange oppskrifter legger til én kantmaske i hver side. Noen bruker to. Hvis oppskriften ikke sier noe og du skal sy sammen, er én maske i hver side et vanlig startpunkt.
For skjerf, tepper og andre deler med synlige kanter er ekstra kantmasker valgfrie, med mindre du vil ha en bestemt kantfinish. En kjedekant, der første maske på hver pinne løftes av, gir en ryddig linje som mange liker på skjerf.
Rundstrikking trenger ikke kantmasker. Ingen sidekanter som skal sys.
Bredde ved oppleggskanten mot bredde i kroppen
Oppleggskanten og resten av stoffet oppfører seg ikke alltid likt. Noen opplegg blir stramme. Noen strekker seg mer. Noen bølger ut.
Hvis oppleggskanten må matche kroppen pent, bruk et opplegg med nok elastisitet for prosjektet, eller prøv det vanlige trikset med å legge opp på en pinne én eller to størrelser større før du bytter til arbeidspinnen. Kanten blir løsere og nærmere kroppens naturlige bredde.
Når opplegget er en del av passformen, som sokkemansjetter og luekanter, betyr spenningen i kanten like mye som selve maskeantallet.
Opplegg til vrangbord
Vrangbord trekker seg smalere enn glattstrikk ved samme maskeantall. Hvis oppskriften ber deg øke jevnt etter vrangborden, håndterer overgangspinnen forskjellen. Det er hele poenget.
Noen oppskrifter beholder samme maskeantall gjennom vrangbord og kropp, andre legger opp færre masker til vrangbord og øker etterpå. Designer du selv, bør det være et bevisst valg. De to løsningene ser ulike ut: samme maskeantall gir en ren overgang, mens færre vrangbordmasker fulgt av økninger gir en tydeligere kant mellom vrangbord og kropp.
For synlige vrangbordkanter på genserkanter kan tubular cast-on eller German twisted cast-on gi en mer elastisk kant enn vanlig long-tail. Long-tail er ikke dårlig, men den kan kjennes fastere enn de to.
Opplegg til rundstrikking
Beregningen er den samme som for flatt arbeid: strikkefasthet × ønsket omkrets. For luer og sokker er målomkretsen ofte mindre enn kroppsmålet fordi stoffet trenger negativ bevegelsesvidde. Selve opplegget får én ekstra kontroll: arbeidet må samles uten å vri seg.
Før du strikker første omgang, legg pinnen flatt og sjekk at alle maskene vender samme vei. Oppleggskanten skal løpe langs innsiden av pinnen uten spiral. Et vridd opplegg er permanent. Den eneste løsningen er å rekke opp og legge opp på nytt.
For å lukke det lille gapet ved omgangsstart legger mange opp én ekstra maske og feller den bort når de samler arbeidet. Det arbeidende maskeantallet blir riktig, og skjøten ser penere ut enn om første omgang starter med et hull.
Til tå-opp-sokker lager Judy’s magic cast-on to parallelle rader levende masker uten søm i tåen. Til sokker ovenfra og ned legges vrangborden vanligvis opp flatt, ofte med long-tail eller German twisted, og samles deretter til en ring.
Omtrentlige oppleggstall for enkle voksensokker med negativ bevegelsesvidde:
- Worsted, ca. 16 masker per 10 cm: 32-40 masker
- DK, ca. 24 masker per 10 cm: 48-56 masker
- Sport, ca. 26 masker per 10 cm: 52-60 masker
- Fingering, ca. 30-32 masker per 10 cm: 60-72 masker
Bruk dem som startpunkter, ikke ferdige størrelsesregler. Mål fotomkretsen der foten er bredest, trekk fra den negative bevegelsesvidden sokkestoffet trenger, og gang med din egen strikkefasthet. Mindre føtter trenger færre masker, større føtter flere, og vrangbordmansjetten tilgir mer enn glattstrikk.
Oppleggsmåter kort sammenlignet
Riktig metode avhenger av hva kanten skal gjøre.
Long-tail. Standardmetoden. Moderat elastisk, pen og brukbar til det meste. Krever at du beregner garnhalen før du begynner; en brukbar tommelfingerregel er tre ganger oppleggsbredden, pluss litt ekstra. Mindre elastisk enn tubular eller German twisted.
Strikket opplegg. Lett å lære og lett å huske når hendene kan bevegelsen. Kanten blir mindre polert enn long-tail. Bra for nybegynnere og for å legge opp masker midt i en pinne.
Cable cast-on. Fastere og mer dekorativt enn strikket opplegg. Mindre elastisk. Nyttig til knapphull og kanter som ikke trenger å strekkes.
German twisted, eller old Norwegian. En long-tail-variant med ekstra elastisitet. Svært god til sokkemansjetter og vrangbordkanter som skal over en fot eller et hode.
Tubular cast-on. Lager en brettet, hul kant som glir pent inn i 1x1- eller 2x2-vrangbord. En polert kant til vrangbordkanter. Mer komplisert å sette opp.
Provisorisk opplegg. Holder levende masker som kan plukkes opp og strikkes i motsatt retning senere. Brukes i sjal ovenfra og ned, falder som brettes inn, og situasjoner der oppleggskanten skal bearbeides senere.
Judy’s magic cast-on. Tå-opp-opplegg for sokker som gir to parallelle maskerader uten søm i tåen.
Du trenger ikke kunne alle. Mange strikkere bruker long-tail til nesten alt en stund, og lærer deretter én eller to spesialmetoder når prosjektene krever det.
Spenning i oppleggskanten
For stramme opplegg låser nederkanten på en genser eller sokk. Kroppen vil slappe av utover, mens oppleggskanten holder igjen som en snor. For løse opplegg blafrer og ser slurvete ut. Målet er at kanten skal matche arbeidets naturlige bredde.
To praktiske løsninger når opplegget ofte blir for stramt:
- Legg opp med en pinne én eller to størrelser større, og bytt til arbeidspinnen på første pinne.
- Bruk en mer elastisk metode, for eksempel German twisted eller tubular, i stedet for long-tail.
Å legge opp for løst er mindre vanlig, men skjer med noen håndgrep og garntyper. Løsningen er ofte å gå ned en pinnestørrelse bare for oppleggspinnen, eller bruke en fastere metode som cable cast-on.
Vanlige oppleggstall for standardprosjekter
Raske rimelighetssjekker, ikke erstatning for oppskriftens tall. For worsted-garn ligger CYCs Medium-intervall omtrent på 16-20 masker per 10 cm, så samme oppleggstall kan gi ulik ferdig bredde avhengig av prøvelappen din.
- Klut: 36-48 masker
- Skjerf: 30-50 masker, avhengig av bredde
- Hals: 100-140 masker rundt, avhengig av omkrets og bevegelsesvidde
- Voksenlue: ofte 80-108 masker rundt, avhengig av strikkefasthet og negativ bevegelsesvidde
- Småbarnslue: ofte 60-84 masker rundt
- Babylue: ofte 48-76 masker rundt
- Voksensokker, worsted: 32-40 masker
- Voksensokker, fingering: 60-72 masker
Genserdeler varierer for mye til at ett intervall er nyttig. Det er nettopp derfor oppskrifter gir egne tall for hver størrelse, og derfor strikkefasthetsbasert beregning betyr noe når du endrer noe.
For alle disse er Oppleggskalkulatoren raskere når strikkefastheten er kjent.
Ovenfra og ned eller nedenfra og opp
For plagg som strikkes nedenfra og opp, er oppleggstallet kroppens omkrets ved falden. For plagg som strikkes ovenfra og ned, starter opplegget ved halsen og er mye mindre.
En nedenfra-og-opp-genser i worsted med 100 cm ferdig brystvidde trenger 200 masker ved falden hvis strikkefastheten er 20 masker per 10 cm. En ovenfra-og-ned-versjon av samme genser legger kanskje opp 80 masker ved halsen og øker derfra.
Ulike startpunkter, samme ferdige plagg. Oppskriften avgjør hvilken beregning som gjelder. Hvis du designer selv, påvirker valget hvilket tall du må regne ut først.
FAQ
Bør jeg legge opp et oddetall eller partall? Det avhenger av maskemønsteret. Glattstrikk bryr seg ikke. Vrangbord og strukturmønstre gjør ofte det. 1x1-vrangbord vil ha et partall, mens 2x2-vrangbord vil ha et multiplum av 4, eller et multiplum av 4 pluss 2 hvis begge kanter skal se like ut.
Hva om oppskriften gir et oppleggstall, men strikkefastheten min ikke stemmer? Det publiserte oppleggstallet vil gi en annen bredde enn planlagt. Enten må du treffe oppskriftens strikkefasthet, eller regne på nytt fra din egen.
Teller løkkeknuten som en maske? For long-tail, ja. For de fleste strikkede opplegg også. For cable cast-on er løkkeknuten den første masken. Noen metoder hopper over den. Følg mekanikken i akkurat det opplegget du bruker.
Hvor lang hale trenger jeg til long-tail-opplegg? Omtrent tre ganger den planlagte oppleggsbredden, pluss litt ekstra til å feste tråden. For 200 masker over 100 cm blir det omtrent 300 cm hale. Hellere for lang enn for kort. Går halen tom midt i opplegget, må du begynne på nytt.
Kan jeg bruke cable cast-on til en elastisk kant, som en sokkemansjett? Helst ikke. Cable cast-on er fastere enn long-tail og merkbart mindre elastisk. Til sokkemansjetter og andre kanter som skal over en fot, hånd eller et hode, er long-tail med større pinne, German twisted eller tubular bedre valg.
Hvordan legger jeg opp til rundstrikking? Legg opp målomkretsen i masker, legg pinnen flatt for å sjekke at ingenting er vridd, og samle deretter til en ring. Ingen kantmasker trengs. Vil du lukke det lille gapet ved skjøten, legg opp én ekstra maske og fell den bort når du samler arbeidet, slik at sluttantallet fortsatt stemmer.
Oppskriften sier “legg opp X masker løst”. Hvor løst er løst? Løst nok til at oppleggskanten kan strekke seg like mye som selve stoffet. Den praktiske løsningen er å legge opp med en pinne én eller to størrelser større enn arbeidspinnen, eller bruke en mer elastisk metode som German twisted.