Før første pinne, før du velger oppleggsteknikk, før alt annet. Du trenger et tall. Og det tallet kommer fra strikkefasthet, ikke fra garnetiketten, ikke fra det som fungerte på forrige prosjekt, og definitivt ikke fra et håpefullt gjett.
For å beregne oppleggstallet ganger du strikkefastheten din med ønsket bredde, og justerer deretter for rapporter og kantmasker. Matematikken er egentlig enkel. Å ha riktige tall inn er det som betyr noe, og det samme gjør oppleggsmåten som skal møte resten av arbeidet.
Grunnberegningen
Masker per centimeter fra prøvelappen, ganger bredden du vil ha. Det er grunnantallet ditt.
Hvis strikkefastheten er 2 masker per cm og du vil ha noe som er 25 cm bredt, legger du opp 50 masker.
Hvis strikkefastheten er målt over 10 cm, del først. 20 masker over 10 cm gir 2 masker per cm.
KnitTools oppleggskalkulator regner ut grunnantallet og avrunder til nærmeste partall; et helt oddetall avrundes oppover. Oppgi masker per 10 cm og bredde i cm, eller velg tommer og oppgi masker per 4 tommer og bredde i tommer. Enhetsbyttet omregner ikke verdiene. Vanlig 10 cm / 4 tommer-merking er omtrentlig: 4 tommer er nøyaktig 10,16 cm. Bevegelsesvidde, rapporter, balansemasker, kanter og sømmer må du ta hensyn til selv; kalkulatoren endrer ikke størrelsen på hele oppskriften.
Mål strikkefastheten riktig
Oppleggstallet er bare så godt som prøvelappen bak det. To feil skaper problemer igjen og igjen:
Bruk prosjektets garn, pinner og maskemønster. Strikk prøvelappen frem og tilbake eller rundt slik arbeidet skal strikkes. Strikkefastheten i glattstrikk sier ikke hva bredden blir i vrangbord, hullmønster eller fletter.
Å måle ved kanten av prøvelappen. Kantmasker er ikke pålitelige. Mål i midten, borte fra opplegg, avfelling og sidekanter.
Å bruke feil måletilstand. Følg tilstanden strikkeoppskriften angir, også ublokket hvis det er det den ber om. Hvis ingen tilstand er oppgitt, bruker du prøvelappen etter at den er behandlet som det ferdige prosjektet. Noter både målingen før og etter behandling; verdien før behandling er nyttig når du sammenligner med et arbeid underveis som ennå ikke er vasket eller blokket.
Ingen prøvelapp ennå? Måling av strikkefasthet dekker hele prosessen.
Et regneeksempel
Du vil strikke et enkelt glattstrikket skjerf, 20 cm bredt, og strikkefastheten din er 18 masker per 10 cm.
18 ÷ 10 = 1,8 masker per cm. 20 × 1,8 = 36 masker. Oppgi 18 og 20 i kalkulatorens cm-modus: resultatet er 36.
Bytter du maskemønster, må du måle en ny prøvelapp. Hvis også dette mønsteret gir 1,8 masker per cm og krever et rent multiplum av 4 eller 6, passer 36. For et rent multiplum av 8 er valgene 32 og 40, omtrent 17,8 og 22,2 cm. Kontroller hele oppsettet før du velger.
Hvis 20 cm bare gjelder midtfeltet, gir 36 masker der pluss én separat kantmaske i hver side 38 totalt. Med samme strikkefasthet over hele stykket blir det omtrent 21,1 cm før sammensying. Hvis 20 cm inkluderer de to kantene og midtfeltet krever et multiplum av 8, bruker du hele formelen 8n + 2 (n = antall rapporter): (36 − 2) ÷ 8 = 4,25 rapporter. Fire eller fem rapporter gir 34 eller 42 masker totalt, omtrent 18,9 eller 23,3 cm. Ikke avrund totalen til et rapportmultiplum og legg kantene til etterpå. Annen strikkefasthet i kanten og bredde som går med i sømmen må beregnes separat.
Justering for rapporter
Her blir det interessant. Den enkle multiplikasjonen over? Det er førsteutkastet, ikke det endelige tallet.
De fleste maskemønstre gjentas over et fast antall masker, og oppleggstallet må passe til den rapporten. Du kan ikke bare lande på hvilket som helst tall og håpe at mønsteret går opp.
For eksempel gir 20 masker per 10 cm × 48,5 cm 97 masker. Med en ren rapport på 6 masker er valgene 96 og 102, altså 48 og 51 cm. Krever hele oppsettet 6n + 2, trekker du først fra de to ekstra maskene: (97 − 2) ÷ 6 ≈ 15,83. Velg 15 eller 16 rapporter og legg til de to maskene én gang: 92 eller 98 totalt, altså 46 eller 49 cm ved denne strikkefastheten.
Dette er delen mange overser: noen mønstre trenger også kantmasker eller balansemasker utenfor rapporten. Hvis instruksjonen sier noe som 2 rett, *2 vrang, 2 rett; gjenta fra *, er de ekstra maskene en del av oppsettet. Ikke pynt. Hopper du over dem, balanserer ikke mønsteret over pinnen.
Når du jobber med en rapport på for eksempel 8 masker pluss 2 balansemasker, er målet ikke bare “et multiplum av 8”. Det er “et multiplum av 8, pluss 2”. Vanlige formater og hva de gir:
- “Multiplum av 4” -> 32, 36, 40, 44, 48
- “Multiplum av 6 + 1” -> 31, 37, 43, 49, 55
- “Multiplum av 8 + 2” -> 34, 42, 50, 58, 66
- “Multiplum av 12 + 3” -> 27, 39, 51, 63, 75
Kontroller bredden etter justeringen. Ved 20 masker per 10 cm endrer fire masker bredden med 2 cm, uansett arbeidets totale bredde. Om det passer, avhenger av ønsket passform.
Kantmasker og jarekant
Følg oppskriftens kantbehandling og sømmonn for deler som skal sys sammen. Kontroller om maskene allerede er med i antallet; ikke legg til to ekstra automatisk.
For synlige kanter velger du kantmasker eller en bord og tar bredden med i planen. En bord i et annet maskemønster kan trenge egen måling av strikkefastheten. Sømmen bruker noe av den strikkede bredden, så skill mellom bredden før sammensying og den ferdige synlige bredden.
Vanlig sømløs rundstrikking har ingen sidekantmasker. Ekstra sammenføyningsmasker eller klippemasker følger egne instrukser i oppskriften.
Bredde ved oppleggskanten mot bredde i kroppen
Oppleggskanten og resten av stoffet oppfører seg ikke alltid likt. Noen opplegg blir stramme. Noen strekker seg mer. Noen bølger ut.
Velg et opplegg som passer kanten, og prøv det på en prøvelapp. En tykkere pinne gir større maskeløkker, men gjør ikke alene long-tail-opplegget mer elastisk: garnet mellom maskene trenger også plass. Test kanten mot stoffet og åpningen den skal passe til.
Når opplegget er en del av passformen, som sokkemansjetter og luekanter, betyr spenningen i kanten like mye som selve maskeantallet.
Opplegg til vrangbord
Mål vrangborden i tilstanden oppskriften angir; ikke bruk strikkefastheten fra glattstrikk i stedet. Følg overgangen, inkludert eventuelle jevnt fordelte økninger.
Noen oppskrifter beholder antallet gjennom vrangbord og bol, andre endrer det. I din egen modell må du prøve begge strukturene og overgangen. En endring i maskeantallet garanterer ikke en bestemt form eller en jevn overgang.
Opplegg til rundstrikking
Gang masker per cm fra en rundstrikket prøvelapp med ønsket ferdig omkrets. Omkretsen av et rør er ikke bredden når det ligger flatt. Bestem bevegelsesvidden først: legg ønsket positiv bevegelsesvidde til kroppsmålet, eller trekk fra valgt negativ bevegelsesvidde. Mengden avhenger av oppskrift, stoff og passform; det finnes ingen felles reduksjon for alle luer eller sokker.
Kontroller før sammenføyningen at oppleggskanten går rundt uten spiral. Hvis det sammenføyde arbeidet er vridd, rekk opp nok til å rette det før du fortsetter.
Hvis sammenføyningsmetoden bruker en ekstra maske, fjerner du den som anvist ved sammenføyningen, slik at arbeidsantallet blir det planlagte. Den skal ikke legges til automatisk i alle rundstrikkede prosjekter.
Til sokker fra tåen lager Judy’s magic cast-on to grupper levende masker uten tåsøm; tåens forming bestemmer startantallet. Til sokker fra skaftet må vrangborden kontrolleres separat, også om oppleggskanten kan strekkes over hælen.
Oppleggsmåter kort sammenlignet
Riktig metode avhenger av hva kanten skal gjøre.
Long-tail. Et allsidig opplegg med tråden fra nøstet og en avmålt garnende. Elastisiteten avhenger av utførelsen. Beregn garnenden før start; se FAQ nedenfor.
Strikket opplegg. Nye masker strikkes i en eksisterende maske. Nyttig når du lærer opplegg og når masker skal legges til underveis.
Cable cast-on. Nye masker dannes mellom de to foregående maskene. Gir en relativt fast kant med begrenset elastisitet, for eksempel til knapphull.
German twisted, eller old Norwegian. En long-tail-variant med ekstra elastisitet. Svært god til sokkemansjetter og vrangbordkanter som skal over en fot eller et hode.
Italiensk opplegg med støttepinner (tubular cast-on). Danner en avrundet vrangbordkant. Følg et oppsett for akkurat 1 rett, 1 vrang eller 2 rett, 2 vrang; maskerekkefølgen for det første må omorganiseres for å passe det andre.
Provisorisk opplegg. Holder levende masker som kan plukkes opp og strikkes i motsatt retning senere. Brukes i sjal ovenfra og ned, falder som brettes inn, og situasjoner der oppleggskanten skal bearbeides senere.
Judy’s magic cast-on. Tå-opp-opplegg for sokker som gir to parallelle maskerader uten søm i tåen.
Spenning i oppleggskanten
Et stramt opplegg kan begrense et ellers riktig dimensjonert arbeid; en løs kant kan bølge. Test opplegget sammen med noen pinner eller omganger i det aktuelle maskemønsteret.
Ved long-tail-opplegg lar du det være plass mellom maskene i stedet for å stramme hver nye maske helt inntil den forrige. En tykkere pinne eller to pinner sammen gjør løkkene større, men garanterer ikke nok garn mellom dem. Prøv om nødvendig en elastisk metode, som German twisted, og kontroller igjen.
Hvis kanten bølger, juster spenningen eller pinnestørrelsen for denne metoden og lag en ny prøve. Én eller to pinnestørrelsers endring er ingen generell løsning.
Vanlige oppleggstall for standardprosjekter
Garntykkelsen alene gir ikke noe standardantall til kluter, skjerf, halser, luer eller sokker. Velg ferdig bredde eller omkrets, ta hensyn til bevegelsesvidden og bruk målt strikkefasthet og hele formelen i oppskriften.
Oppleggskalkulatoren gir et grunnantall fra disse målene. Avrundingen til partall kontrollerer ikke vrangbord, luefellinger, hælkonstruksjon eller plaggets forming.
Ovenfra og ned eller nedenfra og opp
Til en genser nedenfra og opp bruker du målet ved nederkanten eller på den enkelte delen, ikke automatisk brystomkretsen. Til en genser ovenfra og ned følger du halsåpningens konstruksjon.
En rett, rundstrikket bol med 100 cm ferdig omkrets ved nederkanten og 20 masker per 10 cm der gir 20 ÷ 10 × 100 = 200 masker før tilpasning til mønsteret. 200 ÷ 2 = 100 cm. Dette forutsetter samme strikkefasthet og antall i nederkanten; det bestemmer ikke antallet ved halsen eller på et separat for- eller bakstykke.
Et nytt oppleggstall alene endrer ikke størrelsen på hele genseren. Kontroller også forming, strikkefasthet i høyden, lengder, ermer og halsåpning.
FAQ
Bør jeg legge opp et oddetall eller partall? Vanlig rundstrikket vrangbord med 1 rett, 1 vrang trenger et partall; 2 rett, 2 vrang trenger et multiplum av 4. Frem og tilbake bestemmer kantene: 1 rett, 1 vrang som starter og slutter med én rett trenger 2n + 1; 2 rett, 2 vrang som starter og slutter med to rette trenger 4n + 2. Legg til separate kantmasker bare hvis oppskriften krever det og de ikke allerede er med.
Hva om oppskriften gir et oppleggstall, men strikkefastheten min ikke stemmer? Oppskriftens antall gir da en annen bredde. Treff oppskriftens strikkefasthet, eller vurder hele tilpasningen, også strikkefastheten i høyden og formingen. Et nytt oppleggstall alene endrer ikke hele størrelsen.
Teller løkkeknuten som en maske? I vanlige long-tail-, strikkede og cable-opplegg som begynner med en løkkeknute, teller knuten på pinnen som første maske. Andre varianter utelater knuten eller fjerner en midlertidig knute. Følg den konkrete metoden.
Hvor lang hale trenger jeg til long-tail-opplegg? En breddefaktor er bare et anslag. Purl Sohos long-tail-veiledning foreslår omtrent 3,5 ganger bredden: 100 × 3,5 = 350 cm. Beregn ekstra garn til festing eller søm. Garn, håndlag og teknikk påvirker behovet; eksemplet med 200 masker garanterer ingen bestemt garnlengde.
Kan jeg bruke cable cast-on til en elastisk kant, som en sokkemansjett? Vanlig cable cast-on har begrenset elastisitet. Test at sokkeåpningen kan strekkes over hælen. Long-tail med nok plass mellom maskene, German twisted eller et passende italiensk opplegg er alternativer. En tykkere pinne alene garanterer ikke elastisitet.
Hvordan legger jeg opp til rundstrikking? Bruk ferdig omkrets og rundstrikket strikkefasthet, tilpass antallet til oppskriften og kontroller vridning før sammenføyningen. Vanlig sømløst arbeid trenger ingen sidekantmasker. Legg til og fjern en ekstra sammenføyningsmaske bare hvis metoden krever det.
Oppskriften sier “legg opp X masker løst”. Hvor løst er løst? Løst nok til åpningen og stoffet oppskriften krever, uten uønsket bølging. Prøv metoden og avstanden mellom maskene; en annen pinnestørrelse er et forsøk, ingen garanti.