Strikkefasthet er antall masker og pinner som får plass i et målt område med strikket stoff. Når en oppskrift sier “20 masker og 28 pinner = 10 cm i glattstrikk”, er det slik designerens stoff så ut. Treffer du den tettheten, har prosjektet mye større sjanse til å få riktig størrelse.

Det er kortversjonen. Den mer nyttige versjonen er å forstå hvorfor to strikkere kan få helt ulik strikkefasthet med samme garn og pinner, og hvorfor din egen strikkefasthet kan drive underveis i ett prosjekt.

Strikkefasthet er personlig

Alle holder garnet ulikt. Noen strikker med garnet stramt rundt fingrene. Noen lar det gli friere. To strikkere med nøyaktig samme garn, samme pinnestørrelse og samme oppskrift kan få merkbart forskjellig stoff. Det overrasker folk, men burde ikke.

Derfor finnes prøvelapper. Oppskriften gir deg et mål. Prøvelappen forteller om hendene dine, med dette garnet og disse pinnene, faktisk treffer målet. Hvis ikke, er pinnestørrelse vanligvis det første du endrer.

Det finnes ingen moralsk riktig strikkespenning. Stramme strikkere tar ikke feil. Løse strikkere tar ikke feil. Målet er å få stoffet oppskriften krever, på den måten du får det til.

Strikkestil endrer også strikkefastheten

Pinnestørrelsen får skylden for mange strikkefasthetsproblemer som egentlig handler om hvordan garnet holdes og føres. Kontinentalstrikkere holder garnet i venstre hånd og plukker det med pinnespissen. Engelske strikkere holder garnet i høyre hånd og kaster det rundt pinnen. Kombinasjonsstrikkere jobber vrangpinnen med omvendt omslag, som så må rettes opp på rettmasken. Portugisisk strikking spenner garnet rundt halsen eller gjennom en nål ved brystet og vipper masken med tommelen.

Hver av disse stilene kan gi litt forskjellig stoff med samme garn og samme pinne. Vrangspenning er ofte der stilene skiller lag. Noen strikker vrangmasker løsere enn rettmasker. Andre strikker dem strammere. Hvis rettmasker og vrangmasker ikke matcher pent, kan flat glattstrikk og glattstrikk rundt måle ulikt.

Hvis du har strikket engelsk i ti år og lærer kontinentalstrikk for å få opp farten, må du regne med at strikkefastheten flytter seg. Det er ikke en feil ved noen av stilene. Det er et annet stoff som kommer av pinnene.

Hvorfor strikkefasthet endrer seg i et prosjekt

At prøvelappen stemmer betyr ikke at strikkefastheten holder seg lik de neste 40 timene. Flere ting dytter den rundt.

Noen starter stramt og løsner etter hvert som de kommer inn i prosjektet. Andre går motsatt vei når de blir slitne. Over en hel genser kan den endringen synes. Stress, trøtthet og kalde hender kan alle skyve spenningen litt.

Garnskjøter og nye nøster kan også gi små skift, særlig hvis tvinningen varierer litt mellom nøstene. Og maskemønster endrer strikkefasthet selv om hendene gjør det samme som alltid. Vrangbord, glattstrikk, fletter, hullmønster og perlestrikk oppfører seg forskjellig.

Den som overrasker mange: rundstrikking mot flat strikking. Flat glattstrikk veksler rett- og vrangpinner. Glattstrikk rundt er bare rette omganger. Hvis vrangspenningen din er annerledes enn rettspenningen, og det er den for mange, endres stoffet. Ingen av prøvelappene var feil.

Pinnemateriale påvirker strikkefastheten

Ulike pinnematerialer griper garnet ulikt, og det er ofte nok til å flytte strikkefastheten med en del av en maske per 2,5 cm.

Metallpinner er vanligvis glattest. Maskene glir raskt av, arbeidsgarnet beveger seg fritt, og noen strikkere ender litt løsere på metall. Også innen metall finnes det variasjon.

Tre og bambus har mer friksjon. Maskene sklir ikke like mye, garnet bremser litt, og noen strikkere ender litt strammere på tre. For glatte fibre som silke, mercerisert bomull eller rayonblandinger kan tre eller bambus også hindre at masker sklir av midt på pinnen.

Karbonfiber ligger mellom de to. Mer grep enn metall, glattere enn bambus.

Den praktiske lærdommen: strikk prøvelappen på de samme pinnene du skal bruke i prosjektet. Hvis du prøvestrikker på bambus og bytter til metall underveis, har du enda en variabel å forklare hvis strikkefastheten endrer seg ved bærestykket.

Før og etter blokking

Dette er en stor kilde til “prøvelappen stemte, men genseren passer ikke”-klager.

Stoffet som kommer av pinnene, er ikke det ferdige stoffet. Ull kan blomstre etter våtblokking, åpne seg og bli mykere. Bomull kan slappe av og bli lengre. Superwash-ull kan vokse. Lin blir mykere og faller mer. Poenget er ikke at alle fibre oppfører seg likt hver gang. Poenget er at første vask kan endre stoffet nok til at det betyr noe.

For alle prosjekter der ferdig størrelse betyr noe, bør strikkefastheten måles på en vasket og blokket prøvelapp, behandlet slik det ferdige plagget skal behandles. Blokking-guiden går gjennom våtblokking, og guiden til måling av strikkefasthet viser hvor og hvordan du måler når prøvelappen er tørr.

En prøvelapp som treffer før blokking og bommer etterpå, er ikke et spenningsproblem. Det er garnoppførsel. En annen type løsning.

Strikkefasthet og garnoppførsel

Fiberinnhold påvirker hvor stabil strikkefastheten holder seg. Ull spretter vanligvis tilbake. Bomull henger tyngre og fortsetter å strekke seg. Superwash-ull kan endre seg etter vask på måter ubehandlet ull ikke gjør. Fiberoversikten går dypere inn i dette.

Garnkonstruksjon betyr også noe. Et tett, hardt tvunnet garn oppfører seg annerledes enn en luftig entrådet kvalitet. Håndspunnet garn kan variere fra én seksjon til neste, og variasjonen er en del av pakka. Selv fargepartiforskjeller kan endre håndfølelsen litt mellom nøster. Gammelt garn fra lager som har ligget sammenklemt i en kasse i to år, føles ikke alltid som et ferskt nøste.

Det finnes også et pinnestørrelsesområde for hvert garn der stoffet gir mening. Går du mindre enn det området, blir stoffet tett og stivt. Går du større, blir det løst og sigete. Å treffe strikkefasthet på tall alene er ikke det samme som å lage godt stoff. Hvis anbefalt pinne er 4,5 mm og du må ned til 3 mm for å treffe maskeantallet, er noe galt. Enten passer ikke garnet til prosjektet, eller så er oppskriftens strikkefasthet satt med en helt annen hånd.

Maskemønsterfasthet mot glattstrikkfasthet

De fleste oppskrifter oppgir strikkefasthet i glattstrikk, selv når prosjektet inneholder fletter, hullmønster eller strukturerte felt. Noen oppgir den i selve maskemønsteret. Les nøye.

Strikk prøvelapp i den masken strikkefastheten er oppgitt for. Fletter trekker stoffet sammen i bredden og trenger flere masker for samme bredde. Hullmønster åpner seg og trenger færre. Vrangbord trekker seg sammen når den hviler og utvider seg når den strekkes, som gjør den vanskelig å måle ærlig. En glattstrikkfasthet forutsier ikke en flettefasthet.

I prosjekter med flere maskemønstre kan det være verdt å prøvestrikke begge.

Bevegelsesvidde, strikkefasthet og passform

Bevegelsesvidde er forskjellen mellom kroppsmål og plaggets ferdige mål. Negativ bevegelsesvidde betyr at plagget er mindre enn kroppen, som tettsittende topper, sokker og formede gensere. Null bevegelsesvidde matcher kroppen. Positiv bevegelsesvidde betyr mer rom, som løse gensere, romslige cardigans og gensere med senket skulder.

Strikkefasthetsfeil treffer disse kategoriene ulikt.

En halv maske feil per 2,5 cm høres lite ut. På en genser på 100 cm kan det gi omtrent 10 cm forskjell i ferdig omkrets, avhengig av målet. I en tettsittende genser med negativ bevegelsesvidde er 10 cm to størrelser feil og et plagg som ikke brukes. I en oversized cardigan med 25 cm positiv bevegelsesvidde kan samme forskjell bli absorbert i uttrykket.

Derfor trenger tettsittende plagg strengere strikkefasthetskontroll enn oversized plagg. Matematikken bryr seg ikke om hvilken type genser du lager, men det ferdige plagget gjør det.

Hvorfor 10 cm?

De fleste strikkefasthetsmålinger bruker denne størrelsen av en grunn. Mindre målefelt forsterker tellefeil. Én maske feil over 2,5 cm er en mye større prosentfeil enn én maske feil over 10 cm. Større målefelt bruker mye garn på noe som egentlig er en test.

Ti centimeter og 4 inches er vanlige målevinduer fordi de er store nok til å redusere tellefeil uten at prøvelappen blir et eget prosjekt. De er nesten like, men ikke helt: 10 cm er omtrent 3,94 inches. Hvis en oppskrift oppgir strikkefasthet over 10 cm, mål 10 cm. Hvis den oppgir 4 inches, mål 4 inches.

Ikke mål over 2,5 cm. Matematikken blir for følsom.

Verktøy for strikkefasthet

En linjal gjør jobben. Alt annet er bekvemmelighet.

  • En gjennomsiktig plastlinjal med både cm- og inch-markeringer dekker de fleste situasjoner
  • En strikkefasthetsmåler, L-formet eller rektangulær med målevindu, gjør gjentatte målinger raskere og reduserer vinkelavvik
  • Et fleksibelt målebånd fungerer til omkretskontroll på kroppen og på arbeid underveis
  • T-nåler til å feste en prøvelapp flatt under blokking

Merker som ChiaoGoo, KnitPro og Susan Bates lager målevinduer. De fleste strikkere klarer seg fint med linjalen som allerede ligger i skuffen.

Sjekke strikkefasthet midt i prosjektet

For prosjekter der strikkefasthet betyr noe, sjekk mer enn én gang. Ikke anta at første prøvelapp holder evig.

Legg arbeidet flatt og mål i selve stoffet, borte fra kanter og borte fra levende masker på pinnen. Kanter forvrenger, og masker nær pinnen har ikke slappet av ennå.

Hvis strikkefastheten har driftet, har du valg. En liten endring i pinnestørrelse kan hente den inn igjen. Å måle etter lengde i stedet for å telle pinner fungerer noen ganger. Og noen ganger er det ærlige svaret at forskjellen er for liten til å bry seg om.

Å rekke opp er alltid mulig ved større drift, men den avgjørelsen er mye lettere etter 10 cm enn etter at hele bolen er ferdig.

Forholdet mellom strikkefasthet og ferdige mål

Maskefasthet styrer bredden. Pinnefasthet styrer høyden.

Når en oppskrift sier “strikk til 35 cm”, betyr pinnefasthet mindre fordi du stopper når stoffet når målet. Når oppskriften sier “strikk 96 pinner”, betyr pinnefasthet mye mer fordi lengden avhenger av hvor høy hver pinne er.

For den praktiske prøvelapp-og-linjal-siden av dette går guiden til måling av strikkefasthet gjennom prosessen steg for steg. Hvis du vil ha en rask steg-for-steg prøvelappguide uten teorien, finnes den også.

FAQ

Er “gauge” det samme som “tension”? Ja, samme konsept. “Gauge” er nordamerikansk term. “Tension” brukes mye i britiske og europeiske oppskrifter. På norsk: strikkefasthet.

Kan jeg hoppe over prøvelappen hvis jeg har brukt garnet før? Risikabelt. Garnkjennskap hjelper, men et annet maskemønster, annet pinnemateriale eller en annen prosjekttype kan endre stoffet nok til at det betyr noe.

Hvorfor stemmer maskefastheten, men ikke pinnefastheten? Vanlig. Maskefasthet og pinnefasthet henger sammen, men er ikke identiske. De fleste oppskrifter prioriterer maskefasthet fordi bredde er vanskeligere å rette etterpå enn lengde. Å strikke etter mål i stedet for pinneantall løser mesteparten av dette.

Påvirker pinnemateriale strikkefastheten? Ja. Guiden til pinnematerialer dekker hvordan hvert materiale påvirker strikkingen. Hvis du prøvestrikker på bambus og strikker prosjektet på metall, sjekk igjen.

Strikkefastheten stemte før blokking og bommet etterpå. Hva skjedde? Garnet endret seg i vask, ikke hendene dine. Ull blomstrer, bomull blir lengre, superwash vokser. Strikk alltid prøvelapp med blokking i tankene for plagg der passform betyr noe.

Rettmaskene og vrangmaskene mine har ulik spenning. Er det normalt? For mange strikkere, ja. Hvis forskjellen er stor nok til å synes, kompenserer noen med en annen pinnestørrelse på vrangpinner eller ved å endre hvordan de spenner garnet.

Endrer strikkefastheten seg når jeg er trøtt? Det kan den. Hvis et prosjekt tar flere uker, kan forskjellen mellom uthvilte og utslitte økter synes i stoffet.