De fleste strikkere ender med ukjent garn før eller siden. Etiketten falt av, garnet kom fra noen andres lager, eller nøstet hadde aldri særlig informasjon. Bruktbutikkposer, arvede samlinger, rester fra bytter.

For å identifisere ukjent garn starter du med wraps per inch (WPI), altså viklinger per tomme, for å finne garntykkelse. Deretter bruker du branntest og vanntest for å snevre inn fiberfamilien. Du finner ikke alltid eksakt merke eller prosent, men tykkelsesområde og grov fibertype er som regel nok.

Steg én: finn tykkelsen med WPI

WPI er raskeste første sjekk.

Surr garnet rundt en blyant, linjal eller WPI-verktøy. Hold viklingene tett og side om side uten å strekke garnet. Tell hvor mange som får plass på én tomme, altså omtrent 2,5 cm.

Craft Yarn Council sitt vanlige 0-7-system bruker disse grove områdene. Det oppdaterte garntykkelsessystemet inneholder også Size 8, men mange oppskrifter, etiketter og WPI-lister bruker fortsatt disse 0-7-kategoriene:

  • 30 til 40+ viklinger: Lace (kategori 0)
  • 14 til 30 viklinger: Super Fine eller Fingering-område (kategori 1)
  • 12 til 18 viklinger: Fine eller Sport-område (kategori 2)
  • 11 til 15 viklinger: Light eller DK-område (kategori 3)
  • 9 til 12 viklinger: Medium eller Worsted-område (kategori 4)
  • 6 til 9 viklinger: Bulky-område (kategori 5)
  • 5 til 6 viklinger: Super Bulky-område (kategori 6)
  • 1 til 4 viklinger: Jumbo-område (kategori 7)

Ja, områdene overlapper. WPI gir deg nabolaget, ikke gateadressen. Mål flere steder, særlig hvis garnet er strukturert, loddent eller håndspunnet.

Når du har et område, er garntykkelsestabellen bedre for å sammenligne sannsynlig strikkefasthet og pinnestørrelse.

Steg to: identifiser fiberen

Dette betyr noe for stell og for hvordan stoffet oppfører seg. Fiberoversikten dekker hver fibertype i dybden, men her er hva du ser etter i en rask hjemmetest. Et ukjent ullgarn og et ukjent akrylgarn kan se like ut i nøstet og oppføre seg helt ulikt når det strikkes og vaskes.

Branntesten

Klipp en liten bit, hold den med pinsett over et brannsikkert underlag og tenn på. Ha vann i nærheten, jobb ute eller med svært god ventilasjon, og stopp hvis garnet smelter, drypper eller avgir skarpe gasser. Legg merke til hvordan den brenner, hva den lukter, og hva som er igjen når den kjøles.

Animalske fibre, ull, alpakka, silke, lukter brent hår og etterlater aske som kan knuses. Plantefibre, bomull og lin, lukter mer som brent papir og gir lysere aske. Syntetiske fibre smelter og stivner til en perle i stedet for å bli aske. Blandinger viser blandet oppførsel, som forteller at garnet er blandet, men ikke eksakte prosentandeler.

Ikke gjør branntesten med en stor bit, nær barn eller ved siden av noe lettantennelig. Syntetisk røyk er en reell grunn til å holde prøven svært liten.

En forventningsjustering: branntesten er en grov identifikasjonsmetode, ikke et laboratorieresultat. Den er mest nyttig for å skille hovedfamiliene. Ikke forvent at den forteller forskjellen mellom merino og corriedale.

Vanntesten

Mildere, og nyttig sammen med branntesten. Legg en liten bit i varmt vann og se hva som skjer.

Ikke-superwash-ull kan begynne å tove hvis du legger til varme, såpe og bevegelse. Superwash-ull blir våt, men motstår toving. Bomull trekker vann lett og føles tydelig tyngre våt. Akryl oppfører seg annerledes enn bomull og ull, men vanntesten identifiserer det ikke sikkert alene.

Fortsatt bare en ledetråd, særlig med blandinger. Men det snevrer inn.

Føletesten

Mindre vitenskapelig, mer instinkt. Kjenn på garnet og legg merke til hva som skiller seg ut.

Ull føles ofte spenstig og varm. Bomull føles kjøligere og mindre elastisk. Akryl kan føles glattere eller mer knirkete, avhengig av kvalitet. Lin starter stivt. Silke føles glatt og kjølig.

Følelse alene beviser ingenting. Sammen med de andre testene hjelper den likevel å bygge bildet.

Steg tre: strikk prøvelapp før du forplikter deg

Når du har en grov gjetning om tykkelse og fiber, strikk prøvelapp. Dette er delen som gjør ledetrådene om til noe du faktisk kan bruke.

Prøvelappen bekrefter tykkelsesgjetningen, viser hvordan garnet oppfører seg med din strikkefasthet, og avslører ting hjemmetestene ikke kan: splitting, blomstring, fall, nupper, stivhet og hvordan det ser ut etter vask. Hvis garnet tovet litt i vanntesten, behandle det som håndvask og planlegg deretter.

Bruke ukjent garn i praksis

Noen prosjekter tåler usikkerhet bedre enn andre.

Skjerf, halser, tepper, kluter, puter. Alt dette er gode valg for garn du ikke kan identifisere fullt ut. Tettsittende plagg, sokker og alt der strekk, elastisk retur eller vaskeoppførsel virkelig betyr noe, er mer risikabelt.

Stellproblemet er reelt. Uten etikett gjetter du basert på oppførsel. Når du er usikker, vask forsiktig i kaldt vann og tørk flatt til garnet viser at det tåler mer.

Hvis du planlegger å bruke mye ukjent garn i ett prosjekt, test fargeekthet også. Legg en bit i vann og trykk den mot hvitt stoff. Hvis farge smitter, endrer det vaskeplanen.

Bygge garnlageroversikt

Har du mye umerket garn, sparer én ettermiddag med testing og merking fremtidige problemer. Selv en håndskrevet lapp, “trolig DK, sannsynlig ullblanding, håndvask”, er bedre enn enda et ukjent nøste om seks måneder.

For ukjent garn holder det å lagre beste anslag og testnotater sammen med prosjektet. Neste gang er nøstet ikke like ukjent lenger.

FAQ

Kan jeg sende garn til laboratorium for fiberidentifikasjon? Du kan, men det er unødvendig for det meste av garnlageret. Labtest gir mer mening for garn som er verdifullt, sentimentalt eller finnes i nok mengde til å forsvare kostnaden.

Branntesten ga ikke et tydelig svar. Hva nå? Det betyr ofte at garnet er en blanding, eller at resultatet var for uklart å lese. Vær konservativ med stell og la prøvelappen styre videre valg.

Kan jeg blande ukjent garn med merket garn i ett prosjekt? Ja, men sjekk først at begge reagerer omtrent likt på vask og tørking. Hvis ett tover, blør eller strekker seg mye mer enn det andre, vil ferdig prosjekt vise det.